HINDERSKOLEN
Bli med p√• Hinderskolen med Bj√łrn Kastenman! Bygg din egen 90 cm terrengbane og f√• rideveiledning!
 :: Hinderskolen, generell del
 :: Hinderskolen del 1 - Gapahuk
 :: Hinderskolen del 2 - Kulvert
 :: Hinderskolen del 3 - Kulverthekk
 :: Hinderskolen del 4 - Sofa
 :: Hinderskolen del 5 - Oxer
 :: Hinderskolen del 6 - Bord
 :: Hinderskolen del 7 - Trakhener
 :: Hinderskolen del 8 - Oppsprang
 :: Hinderskolen del 9 - Steeplehekk
 :: Hinderskolen del 10 - Trebentbord

FELTRITT
 :: Om Kn√łttecup
 :: Om Pay and Cross
 :: Protokoll Pay and Cross

INNGANGSBILLETTEN
 :: Gr√łnt kort - hva og hvorfor?


 
FELTRITTBANER I NORGE
Feltrittbaner og treningsbaner for feltritt
 :: Konglungen Rideklubb, Asker
 :: J√¶ren Kj√łre & Rideklubb
 :: S√łr-Varanger Rideforening
 :: Skedsmo Rideklubb
 :: √ėvre Vang Kj√łre- og Rideklubb
 :: Nedre Setesdal Rideklubb
 :: Kongsvinger og Omegn Ridekl.
 :: Starum Hestesportsklubb
 :: De Norske Officerers Rideklub
 :: Steinseth Rideklubb, Asker
 :: √ėvre Romerrike Rideklubb
 :: Linnesvollen, Drammen (DOR)
 :: Mossemarka, Moss Rideklubb
 :: Troms√ł Ryttersportsklubb
 :: Tana Kj√łre- og Rideklubb
 :: Ellingsrud Rytterklubb
 :: Brur√•k Hestesportsklubb, Trondheim
 :: Stend og Midthordland Hestesportslag


 
FELTRITTBANER I SVERIGE OG DANMARK
 :: S√§msholm Ryttarf√∂rening
 :: Ribersborg, Malm√ł
 :: Bolln√§s Rids√§llskap
 :: Segersj√∂ F√§ltrittklubb
 :: Trossn√§s, Karlstad
 :: F√∂reningen Pl√∂nninge Rytterna
 :: Ljuslingsbacken, Sverige
 :: Startf√§ltt√§vlan S√∂dert√§lje Ridklubb
 :: Str√∂msholm
 :: Humlamaden Ryttarf√∂rening
 :: Kirkehavegaard, Danmark, Nordisk-Baltisk Mesterskap 2011

EKSEMPLER PÅ INTERNASJONALE FELTRITTBANER
 :: Thirlestane, Skottland
 :: Mitsubishi Motors Grassroots Championship 2010 og 2011, Badminton
 :: Mitsubishi Motors Badminton Horse Trials 2010 og 2011
 :: Ponni EM Bishop Burton
 :: Ponnifeltritt i Pau - shettis/120
 :: Les Etoiles de Pau, CCI4*
 :: VM 2010, Kentucky Horse Park
 :: Terrenghindre fra California, USA

Månedens portrett i februar 2011 - Anton Granhus (Foto: Mette Sattrup)


Feltrittsportens "Onkel Politi"
Oppdatert: 04/05-2011
Tekst: Red.*

Han hadde sine f√łrste ridetimer som unggutt p√• Moh√łgda Ridesenter, to hundre meter fra dagens feltrittbane p√• Flatner. 14 √•r gammel red han sitt f√łrste l√łp p√• √ėvrevoll. Hvordan det endte resultatmessig, husker han ikke. Anton Granhus har fokus p√• sikkerheten i sporten. Pallen overlater han til andre.

- Broren min ble nummer to, selv husker jeg ikke, men jeg var ikke i pengene. Senere ble det litt bedre resultater, men det ble aldri den store suksessen. Var jo egentlig for tung, jeg, ler Anton, 52, månedens portrett i februar på feltritt.com.

Startet med veddel√łp

√ėvrevoll har i mange √•r v√¶rt Antons arena ved siden av feltrittsporten. Derfor er det litt paradoksalt at intervjuet finner sted p√• Bjerke Travbane. Men den aktive redakt√łren, som bor i Sarpsborg og jobber i Moss, hadde denne dagen et √¶rend i n√¶rheten av travbanen, p√• L√łren.

- Dessuten, jeg har hatt en fot i travsporten også, bedyrer han.

Det var i sin tid som amat√łrtrener p√• √ėvrevoll at Anton begynte √• ri feltritt. Amat√łrtrenerlisensen tok han ut som 18-√•ring. For √• gi hestene alternativ trening, begynte han √• ri sprang med dem, og senere feltritt.

Anton har ridd i underkant av ett hundre l√łp p√• √ėvrevoll, b√•de flatl√łp og hinderl√łp, og v√¶rt amat√łrgalopptrener i noen √•r. Her i fin stil p√• √ėvrevoll for tre √•r siden. (Foto: Annette √ėrseng Granhus)


Kunnskapsrik

- Jeg hadde v√¶rt ivrig tilskuer p√• Flatner hvert √•r n√•r Thomas Stang Michelets Minnel√łp ble avviklet. Det var datidens feltritt, kun terrengritt. Stang Michelet var en norsk offiser som d√łde under krigf√łring i Afrika p√• 1800-tallet og donerte et bel√łp til De Norske Officerers Rideklub, forklarer Anton engasjert. Feltrittkommentatoren p√• Eurosport har for vane √• v√¶re det, engasjert, og det blir naturlig √• sp√łrre; - Hvordan tilegner du deg all kunnskapen om de internasjonale feltrittrytterne? Kjenner du de alle personlig?

- Jeg har reist mye rundt, fartet mye, og på den måten har jeg skaffet meg kunnskap. Og jeg leser mye.

- Hva leser du?

- Jeg abonnerer p√• verdens eldste ukeblad om hest, Horse&Hound og Eventing, et engelsk m√•nedsmagasin kun om feltritt. De store stevnene har dessuten ofte gode biografier om ut√łverne. Og det er ofte de samme ut√łverne som g√•r igjen p√• stevnene.

Men en av dem kjenner han personlig; Clayton Fredericks. Han ble Anton kjent med da de havnet ved samme bord under en festmiddag i forbindelse med Malm√ł City Horse Show noen √•r tilbake.

- Vennskapet med den irske treneren Jeremy Spring og engelske Jane Holderness-Roddam har også skaffet meg mange gode kontakter. Hun bor like ved Badminton og driver oppdrett av hester. Jane har gjort mye for engelsk feltritt etter at hun vant gull i lagkonkurransen i de olympiske leker i Mexico i 1968. Flere norske ryttere har vært stasjonert med Jane.

Lang fartstid

Selv har Anton hatt verv for norsk feltritt i en årrekke.

- Jeg er vel den i Norge i dag som har v√¶rt med lengst. Med unntak av en pause fra rundt 1980 til 1988 hvor jeg fulgte med, men var opptatt med litt utdanning, giftem√•l og papparollen, s√• har jeg v√¶rt mer eller mindre aktiv i feltritt fra den gangen dav√¶rende oppl√¶ringskonsulent i NRYF, Kjersti Wigen, sammenkalte et titalls ryttere en gang p√• 70-tallet for √• starte opp feltritt igjen her i Norge. Selv har jeg ridd feltritt p√• nasjonalt niv√• og v√¶rt arrang√łr av stevner, feltbanebygger og teknisk delegat (TD) i mange √•r. Har ogs√• sporadisk som trener hjulpet noen ryttere, sier Anton, og legger til med et smil; - men kan vel ikke si at jeg har hatt noen stor innvirkning p√• noens resultater.

- Er veldig glad vi ikke bygger slike hinder i dag. Alternativet var å gå på stuss i midten, sier Anton, som her rir hesten Bullit på Flatner i 1977 eller -78. (Fotograf: Kristin Holm)


Fra januar 1993 til september 1994 var Anton grenleder for feltritt i Norges Rytterforbund, f√łrst i 1/5, s√• i 2/5 stilling.

- F√łr og etter den tid var jeg medlem av GU-F fram til for tre, fire √•r siden. Da jeg fikk rollen som NSO, National Safety Officer, kom jeg igjen inn GU-F, sier Anton, som i l√łpet av de siste par √•rene ogs√• har rukket √• bli pappa for tredje gang.

- Jeg har en datter p√• 22 m√•neder og en p√• 22 √•r, ler han, og legger til at den yngste er fra hans andre ekteskap, mens han ogs√• har en s√łnn p√• 19 √•r fra sitt tidligere ekteskap. Og han vil gjerne fortelle at han fant sin n√•v√¶rende ektefelle, Annette, i feltrittsporten, ett √•r etter at han ble skilt.

Arbeider med og for sikkerheten

På hjemmeplan når det gjelder feltrittsporten kan Anton i kraft av sin rolle som NSO informere om at Norge ligger på gjennomsnittet når det gjelder fallstatistikken, med 2,68 prosent fall av totale starter.

(F.v.) Anton har fokus p√• sikkerhet. Her studerer han teknikken p√• utl√łsbare hindre sammen med Guiseppe Della Chiesa og S√łren Cederquist i Malm√ł 2009. (Foto: Mette Sattrup)


- Hva innebærer din jobb som NSO?

- Jeg skal rapportere halv√•rig til FEI hvor mange starter vi har hatt i feltritt i Norge, i hvilke klasser, hvor mange fall og grad av eventuelle skader. FEI skal kun ha tallene fra nasjonale hesteklasser over 80 cm. Her har jeg god hjelp av Leif Fjerdingstad med hans bakgrunn fra sitt virke i politiet. Selv har jeg for√łvrig ogs√• jobbet som milit√¶r politi, MP, i flere √•r, skyter han inn, og legger til at NSO ogs√• skal utf√łre unders√łkelser om noe alvorlig skjer, samt ha en dialog med langslagssjefen om status for gule kort n√•r det gjelder uttak av ryttere som er aktuelle for √• ri utenlands.

- Siste helg i januar deltok du som NSO i en sikkerhetskonferanse for feltrittsporten i regi av FEI i London. Hva kan du melde tilbake derfra?

- At USA har lagt p√• bordet nye regler for hjelmbruk. Disse f√•r forel√łpig ingen konsekvenser for FEI sine hjelmregler. Men det kan v√¶re det kommer endringer neste √•r. I dag kan alle som rir p√• bakken ri med √•pen hakestropp p√• hjelmen. Anton himler litt med √łynene og r√łper at han synes dette er litt p√• grensen av hva som er god sikkerhet. - En del pr√łver ogs√• √• endre reglene p√• bruk av medical card, slik at man m√• levere en egen fersk helseattest hvor det bekreftes at du ikke har v√¶rt bevisstl√łs osv. Dette er ikke klart enn√•, men er p√• gang. Med dempet stemme legger Anton til; - Det er avsl√łrt at ryttere l√•ner medical card av hverandre. Det kan jo v√¶re katastrofalt.

- Det er dyrt √• arrangere stevner i dag, det kreves mye teknisk personell. Er det n√łdvendig i forhold til sikkerheten?

- F√łrstehjelpsreglene p√• norske stevner for for d√•rlige. Den dagen vi f√•r en alvorlig ulykke vil det koste sporten mye mer enn kostnadene det medf√łrer p√• forh√•nd. Jeg er klar over at √łvrig teknisk personell medf√łrer kostnader for klubbene. Dette m√• NRYF ta tak i og eventuelt dekke en st√łrre del av kostnadene. Men samtidig m√• klubbene tr√• til og utdanne sitt eget tekniske personell. Hvis klubben blir selvforsynt med teknisk personell, sitter den tilbake med utgifter til veterin√¶r, TD og lege. Sett fra et sikkerhetsperspektiv, kan en banebygger bli ¬ďhjemmeblind¬Ē om han ogs√• skal sjekke banen som TD, sier mannen, som i kraft av sitt virke som TD gjennom √•renes l√łp har f√•tt det harml√łse kallenavnet ¬ďOnkel Politi¬Ē.

Utfordringer og gleder

- Hva har v√¶rt den st√łrste ufordringen for deg i ditt arbeid for feltritt gjennom alle disse √•rene?

- Den st√łrste utfordringen har v√¶rt √• finne en trener √• enes om p√• landslagsniv√•. Det har alltid v√¶rt et problem. Jeg ser at det samme skjer i andre grener ogs√•, som dressuren, for eksempel. Det er, etter min mening, et norsk problem. Ser vi til England, har Yogi Breisner v√¶rt landslagstrener for det engelske feltrittlandslaget siden 2000, og Mark Phillips har trent det amerikanske landslaget siden 1991.

- Og hva har gitt deg den st√łrste gleden i sporten?

- Jeg har hatt mye moro p√• stevner, b√•de ute og hjemme. Det er alltid moro √• f√• √łye p√• en ny god rytter p√• en god hest i de lave klassene. Jeg ser en ny generasjon ryttere p√• vei inn i sporten gjennom Kn√łttecup. Tidligere var Young Rider og Junior de bredeste klassene med flest startende. Vi mangler det i dag.

Feltrittsportens utvikling

- Feltrittsporten har ikke hatt den samme utviklingen i Norge som for eksempel sprangsporten har hatt. Hva tror du er grunnen til det?

Anton blir tankefull, humrer litt og mumler for seg selv; - her m√• jeg v√¶re forsiktig med hva jeg sier¬Ö S√• l√łfter han blikket og hever stemmen;

- Ryttersporten i Norge har v√¶rt hemmet av at vi ikke er medlem av EU. For √• bli god m√• du reise utenlands og konkurrere med de beste, men det koster mye √• reise ut. Sprangsporten har hatt folk som er villige til √• betale for gildet. Som sprangrytter kan du ta med deg et titalls hester og starte alle i l√łpet av en helg. Du kan ikke bruke hesten like mye i feltritt, selv om steeplechase n√• er borte fra feltritt, noe som gj√łr at man kan starte mer. At steeple er borte fra sporten gj√łr ogs√• at det er interessant √• avle andre raser for feltritt. Tidligere brukte man mer fullblods, og det var ikke noe i veien med det, fin etterbruk av veddel√łpshester, men n√• er det √•pnet for flere raser og avlsforbundene er blitt √•pne for √• avle til feltrittsporten. Tonje Reitens ¬ďHoppe Lotte¬Ē, Ekras Lou Lou, er et godt eksempel p√• det. Uten oppdrettere som blant andre Per Martens og Tormod Bakke Johnsen, alias Tobajo Sportshorses, hadde ikke sporten v√¶rt der den er. De kan sporten ut og inn og satser p√• avl, sier Anton bestemt.

Som et eksempel på hvor viktig det er å reise ut, forteller Anton hvordan New Zealands kandidater til feltritt OL må forberede seg;

- De m√• tilbringe minst ett √•r i England forut for OL 2012. Men n√• er det s√•nn at tre av de fem som utgj√łr New Zealands OL-lag allerede bor der, legger han til, og viser igjen at han har god oversikt over internasjonal feltritt.

Fortsatt aktiv rytter; Anton p√• sprangstevne med Nikita, mai 2009. (Foto: Annette √ėrseng Granhus)


Mange hatter

Men det er som redakt√łr og journalist Anton har sitt daglige virke.

- Hvordan har din bakgrunn kommet til uttrykk i ditt arbeid for sporten?

- Rytterne ville ikke at jeg skulle ta for mye ansvar i forbindelse med informasjon, da jeg hadde for mange hatter. Dessuten vil jeg ikke ha jobben min som hobby eller motsatt, sier Anton, og legger til at han hadde håpet ting skulle skje fortere med NRYFs nye nettider.

- Jeg kunne √łnske at det skulle v√¶re en person ansatt for kun √• serve nettsidene til alle grenene, og kun ha ansvar for den jobben. Det er mitt √łnske. Vi har flere nettsteder hos oss p√• jobben. Der har vi ansatt en person som kun har ansvaret for disse.

Anton har også noen tanker om ryttersportens forhold til media;

- Jeg mener at enkelte i sporten ikke er klare for mer presse. De vil styre som de selv vil. Og da snakker vi om sporten generelt. Alle vil ha mer presse til stevnene, men t√•ler stevnene det? avslutter Anton sp√łrrende, legger hodet p√• skakke og kikker tankefullt ut i luften. Han vender ansiktet mot travsporet hvor en varmblodstraver passerer i rolig, luntende fart. Selv m√• han sette opp tempoet for √• rekke neste avtale, m√łte p√• L√łren om ti minutter.

:: Tilbake til forsiden...
1





 

 

 

 

 
Kjekt å kunne!
 :: Konkurransereglementene


 

 

 

 

 

    

webansvarlig: Mette Sattrup
www.equimedia.no


Ditt nettsted for hest
webmaster: stensborg consulting
www.stensborg.no