HINDERSKOLEN
Bli med på Hinderskolen med Bjørn Kastenman! Bygg din egen 90 cm terrengbane og få rideveiledning!
 :: Hinderskolen, generell del
 :: Hinderskolen del 1 - Gapahuk
 :: Hinderskolen del 2 - Kulvert
 :: Hinderskolen del 3 - Kulverthekk
 :: Hinderskolen del 4 - Sofa
 :: Hinderskolen del 5 - Oxer
 :: Hinderskolen del 6 - Bord
 :: Hinderskolen del 7 - Trakhener
 :: Hinderskolen del 8 - Oppsprang
 :: Hinderskolen del 9 - Steeplehekk
 :: Hinderskolen del 10 - Trebentbord

FELTRITT
 :: Om Knøttecup
 :: Om Pay and Cross
 :: Protokoll Pay and Cross

INNGANGSBILLETTEN
 :: Grønt kort - hva og hvorfor?


 
FELTRITTBANER I NORGE
Feltrittbaner og treningsbaner for feltritt
 :: Konglungen Rideklubb, Asker
 :: Jæren Kjøre & Rideklubb
 :: Sør-Varanger Rideforening
 :: Skedsmo Rideklubb
 :: Øvre Vang Kjøre- og Rideklubb
 :: Nedre Setesdal Rideklubb
 :: Kongsvinger og Omegn Ridekl.
 :: Starum Hestesportsklubb
 :: De Norske Officerers Rideklub
 :: Steinseth Rideklubb, Asker
 :: Øvre Romerrike Rideklubb
 :: Linnesvollen, Drammen (DOR)
 :: Mossemarka, Moss Rideklubb
 :: Tromsø Ryttersportsklubb
 :: Tana Kjøre- og Rideklubb
 :: Ellingsrud Rytterklubb
 :: Bruråk Hestesportsklubb, Trondheim
 :: Stend og Midthordland Hestesportslag


 
FELTRITTBANER I SVERIGE OG DANMARK
 :: Sämsholm Ryttarförening
 :: Ribersborg, Malmø
 :: Bollnäs Ridsällskap
 :: Segersjö Fältrittklubb
 :: Trossnäs, Karlstad
 :: Föreningen Plönninge Rytterna
 :: Ljuslingsbacken, Sverige
 :: Startfälttävlan Södertälje Ridklubb
 :: Strömsholm
 :: Humlamaden Ryttarförening
 :: Kirkehavegaard, Danmark, Nordisk-Baltisk Mesterskap 2011

EKSEMPLER PÅ INTERNASJONALE FELTRITTBANER
 :: Thirlestane, Skottland
 :: Mitsubishi Motors Grassroots Championship 2010 og 2011, Badminton
 :: Mitsubishi Motors Badminton Horse Trials 2010 og 2011
 :: Ponni EM Bishop Burton
 :: Ponnifeltritt i Pau - shettis/120
 :: Les Etoiles de Pau, CCI4*
 :: VM 2010, Kentucky Horse Park
 :: Terrenghindre fra California, USA

- Vil du bli best? spurte Finn Åmodt i sitt innlegg som satte prikken over i'en på Årets samling uten hest denne helga, 8. -9. januar 2011 (foto: Timmie Haugerud)


- Alle vil, ingen må!
Oppdatert: 03/04-2011
Tekst: Red.*

Det sa Finn Aamodt under søndagens siste foredag på NRYFs Samling Uten Hest på Idrettshøgskolen i Oslo. Katrine Adair var en av de rundt 300 deltakerne som hadde funnet veien til det meget vellykkede arrangementet spesielt rettet mot juniorer og unge ryttere. Her deler hun med feltritt.com sine lesere hovedpunktene fra søndagens samtlige foredrag slik hun oppfattet dem.

Den røde tråden gjennom alle foredragene søndag var at man må sette seg mål og alltid stille spørsmål til hvorfor man gjør som man gjør.

Ridning på hestens premisser

Lars Rasmussens kunnskap og glødende engasjement var svært imponerende og engasjerende. Man ble både inspirert og rørt.

Han delte sin bekymring over hvordan den økte kommersialiseringen i hestesporten kan virke negativt på opptreningen av hestene.

Tema i Lars’ foredrag var grunnridning.

- Hvorfor er det så viktig med korrekt sits? - Det er viktig for å få riktig balanse. Hvis man ikke har en god sits, et godt sete, bruker man hendene i stedet.

Like etter at han kom til Norge og jobbet som trener i Rogaland inviterte han til dressurtrening for sprangryttere. Ingen kom. Da oppdaget han at dressurtreningen i Norge ble kalt bakkearbeid, og til det kom de. I Danmark skiller man ikke på dressurridning og bakkearbeid.

- Hva er grunnridning? - De fleste ryttere begynner med å ta kontroll over hesten. Men det er feil, for kontrollen kommer når hesten begynner å bruke seg selv og kommer i god fysisk balanse.

- Hvorfor er alle vi her i dag? Jo, fordi vi elsker hester, og ridning må foregå på hestens premisser. Gjennom grunnridningen utvikler vi hesten og gjør den sterkere og sterkere. Jeg har lært meg fem kapitler i rideboken godt, og det er de fem kapitlene jeg lever av og det jeg prater om hver dag. Det handler om grunnridning.

Lars benyttet seg av plansjer med hestens anatomi, fotografier av ekvipasjer og stilte spørsmål til rytterne i salen. Han prøvde særlig å få de unge i tale;

Lars Rasmussen øste av sin kompetanse da han holdt et lærerikt foredrag om Ridning på hestens premisser. (foto: Mette Sattrup)


Grunnridning A:

- Hvordan runde hesten riktig og hva skjer?
- Ha er løsgjørende ridning?
- Hva er samlende ridning?

Grunnridning B:

- Hva er en halvparade?

En halvparade kan være annerledes på en unghest og en utdannet hest, på begynnelsen av timen og på slutten av timen. En halvparade handler om å jobbe med musklene og er en kontinuerlig prosess. En runde i ridehuset bør inneholde minst fem halvparader og hvis du har fem halvparader x 70 runder = 350 per dag.

350 halvparader x 5 dager (hesten har fri to dager i uka) = 1750 pr uke.

1750 halvparader x 4 uker = 7000 halvparader pr måned

7000 halvparader x 10 måneder = 70 000 halvparader i året

Lars fortalte at han alltid har likt å lese om ridning, og selv i mange av ridebøkene står det ikke ordentlig beskrevet hva en halvparade er. Mange topp ryttere kan heller ikke beskrive hva en halvparade er, for eksempel John Whitaker. Da han var på besøk på Fossum gård og NTG spurte jeg ham om han kunne beskrive hva en halvparade er.

- Selv John Whitaker kunne ikke forklare det på en god måte. Men han red fantastiske halvparader!

Lars avsluttet foredraget sitt med å fortelle om et bilde i en bok med en kjent sveitsisk rytter som med et stort smil om munnen leier hesten sin hjem fra dagens treningsøkt.

- Hesten har ørene fremover og de ser begge strålende fornøyd ut, og det er sånn det skal være, er det ikke?

Få det beste ut av hesten du har

Som gammel elev av Lars fra Norsk toppidrettsgymnas (NTG) fikk Lars oppgaven med å introdusere neste foredragsholder, Tony André Hansen. Han skrøt blant annet av Tonys evne til å jobbe, selv om han ikke nødvendigvis alltid hadde hatt det beste hestematerialet. Og Tony kvitterte med å si at jeg regner med at dere av Lars har fått høre viktigheten av grunnridning for å bli en god rytter?

Noe av det første Tony snakket om i foredraget sitt var at man må gjøre det beste ut av det materialet du har. Han snakket om den tunge tiden og sa at det av og til kan være fristende å skylde på omstendighetene eller andre mennesker, men at man selv alltid har ansvaret for å komme seg videre.

Tony fortalte en historie om hvor han hadde møtt Ole Einar Bjørndalen til frokost før en viktig konkurranse. De kjente ikke hverandre, men Tony hadde stor respekt for ham som idrettsutøver og plutselig sier Bjørndalen: - Du ser ut som du er i skikkelig god form i dag! Det ser ut som om du kommer til å klare det bra i dag!

- Selv om jeg ikke kjente ham, men fordi jeg fikk en så positiv kommentar, fikk jeg et løft. Det er viktig å omgi deg med mennesker med positiv energi og positive kommentarer.

Han snakket i positive ordelag om motivator Øyvind Hammer og hvilken glede de hadde av ham under forberedelsene til OL.

Frykten for å feile er en fiende. Er du redd for å feile, kommer feilene.

Forbered deg mentalt og tenk igjennom det du skal igjennom. Vi brukte mye tid på å forberede oss mentalt på hvordan det ville være under OL.

Søk alltid etter det perfekte rittet. For eksempel kan du se for deg det perfekte rittet når du går banen.

- Det finnes mange ulike press. Tanken på å vinne skaper et unødvendig press. Du må alltid søke etter det perfekte rittet, ikke resultatet, for på den måten vinner du.

- Har man mål, vil man alltid bli bedre.

- Det finnes barrieremål, realistiske mål og trygghetsmål. Hvis du for eksempel vet at du skal kjøre fem mil kan det føles langt. Men hvis du vet at du skal kjøre 20 mil, da kan fem mil føles kort.

Tony snakket også om hvilken rus det gir å være med på et lag som gjør det bra.

- Vi var godt forberedt til OL og hadde et godt fungerende lag. Til neste store mesterskap reiste vi som individuelle ryttere. Vi var dårligere forberedt, noe som sikkert hadde flere årsaker, og det var merkbart på flere måter, både for rytter og hest.

Han kom med konkrete tips for ridningen;

Selv jobber han mye med tre bommer med 18 meter mellom hver bom og varierer stegene mellom fire - åtte steg.

- Det er viktig å ha troen på hesten sin og at man kan utvikle den. Av og til var jeg i tvil om jeg kunne få det til med Camiro, men jeg visste at han hadde et stort potensial og det var viktig å fortsette å ha troen på hesten. Det tok mange år å bygge ham opp. Men så fikk vi også uttelling.

- Hestene må være mye ute å gå. Er du på stevner, sørg for at hesten din får beveget seg og ikke står for lenge på boksen.

Trening med latter

Forsamlingen ble delt i to grupper; halvparten gikk til gymsalen med trener Lars-Anders Andersen, mens den andre halvparten hørte på et foredrag med veterinær Per Martens.

I gymsalen ga trener Andersen ryttere et innblikk i basis trening, trening som ligger til grunn for all toppidrett. - Det er viktig å tenke gjennom - hvorfor driver jeg med denne øvelsen? Man må alltid finne en begrunnelse for det man gjør, treningen man bedriver, og man må ha en plan.

Gjennom ulike øvelser viste han hvordan du kan trene koordinasjon, bevegelighet, timing og styrke. Latternivået økte i takt med vanskelighetsgraden i øvelsene.

Du har selv ansvaret

Per Martens snakket om restitusjon, sesongplanlegging, vaksine og doping.

Restitusjon

I dag har vi et stevneopplegg som ikke lenger gir hesten tid for restitusjon, slik det gjorde tidligere, blant annet på grunn av at vi har fått AEG i februar. Men hesten må ha en pause og det passer fint å gi den det om vinteren.

Mange hesteeiere vil merkelig nok ikke behandle hestene sine. Hvis du sammenlikner med toppidrettsutøvere, er det normalt at de får belastningsskader. Det gjør også hestene. Derfor bør hestene behandles når de trenger det, og november/desember er en fin tid å gjøre det på. Det er derfor viktig at du får tatt en grundig veterinærsjekk etter stevnesesongen.

Man bør legge mer energi i å trene mer variert og bygge kondisjon. Variert trening gir mindre skader. Hestene konkurrerer i tre til fem minutter, både i sprang og dressur, og det krever styrke. Så det er lurt å trene både styrke og kondisjon. Ideelt sett bør hesten ha minst en måneds mengdetrening kondisjon. Snø er et perfekt underlag å trene på, MEN man skal ikke la hesten gå i dypsnø. Det er for tungt. Kondisjonstrening handler ikke om å la hesten flenge av gårde i galopp, men heller kantring i lett sete.

Sesongplanlegging

Sammen med treneren din bør du gjennomgå hvilke stevner du skal delta på, hvorfor disse stevnene og hva målene er. Lag en fornuftig plan for stevnesesongen med de målene du har. Hvis en rir to klasser om dagen, tre dager i strekk, brenner du ditt lys i begge ender. Derfor må hesten gå færre stevner. Du må avtale med treneren din hvor mange klasser hesten skal gå og hvorfor. Du må ha et godt samarbeid både med veterinær og hovslager.

Vaksine

For å unngå problemer, om du får lov til å starte eller ikke starte fordi du har glemt å vaksinere, er det lurt å vaksinere halvårig. Da er du på den sikre siden.

Doping

Det har tidligere vært relativt mange dopingsaker. Det har vært dårlige regler og mange har kommet seg unna med gode advokater. Blant annet finnes det nå et advokatkontor i Sveits med 7-8 ansatte som bare jobber med dopingsaker. De store nasjonene har ledet an. Nå pågår det en kamp i FEI hvor et flertall er for å lempe på reglene. Motstanderne av dette, de fleste fra Nord Europa, er i mindretall. Kanskje blir det en splittelse.

En ren sport er alles ansvar og antidoping handler om dyrevelferd og å ikke jukse. Ryttere, foreldre, trenere og veterinærer har alle et ansvar, men med mindre du er under 18 år, er det rytteren selv som blir dømt for eventuell doping. Veterinæren blir ikke dømt, men kan få erstatningssøksmål mot seg.

Hvis du er under 18 år og blir tatt ut til dopingprøving, skal du ha med deg en myndig person. Blir du tatt ut rett etter at du har ridd runden din, har du lov til å skritte ned, men du må ikke ri bort fra dopingassistenten, for da regnes prøven som positiv.

Forbudte metoder som barring går også under dopingreglementet.

FEI opererer med en dopingliste, og Travselskapet en annen. Når du rir nasjonalt, er det Det norske travselskapets liste du skal følge, og internasjonalt er det FEI sin liste. Man skiller mellom forbudte stoffer og legemidler du kan bruke, men ikke kan teste positivt på. På det tyske rytterforbundets nettside har man en god søkemotor for å finne ut om et middel er lov til å bruke eller ikke.

For 10 år siden snakket jeg med en tysk rytter i verdensklassen, og han spurte meg litt utpå kvelden; - du det der med sprøyting osv., er det nødvendig, det da? Selv brukte denne rytteren veterinær en gang i året - til å få tannrasp på hesten og gi den 20 ml med b-vitaminer og det var det. Han viste at det var mulig å få til aktiv konkurranseridning med riktig fôr og trening.

Per avsluttet foredraget sitt med å si at alt i alt handler det om at dere har tillit til veterinæren dere bruker, at dere vet hvilket middel dere bruker og hvorfor. Du skal vite hva du betaler for.

Vil du bli best?

Nestemann ut var Head coach i Olympiatoppen, Finn Aamodt som snakket om: Hvordan klarer vi å nå mål i norsk toppidrett?

-Internasjonalt er vi store, selv om vi er små, med kun snart fem millioner innbyggere i Norge. Fordelen ved å være små, er at vi i ulike idretter snakker med hverandre og vi lærer av hverandre. Vi vet at USA nå vil kopiere oss med samarbeid på tvers av grenene.

Vi er organisert slik at utøveren er i sentrum.

Det er viljen til å bli bedre, hver dag, som gjør deg til en toppidrettsutøver.

All toppidrett handler om å ta valg hele tiden. Velger du noe, må du forsake noe annet.

Vi har visjon og mål. For å nå mål må man dele det opp:
1) målprosess, 2) organisering, 3) ledelse, 4) kultur, verdier og holdninger.

Han snakket om hvor viktig det er å gjøre valg og å sette mål. Videre snakket han om om prestasjonskultur: I en prestasjonskultur har man ikke fokus på selve målet, men bearbeider kontinuerlig forutsetningene for å nå målet. Målet kommer som et resultat av nøyaktig gjennomføring av helt konkrete tiltaksplaner. Prestasjonene måles jevnlig underveis, og nødvendige justeringer foretas som konsekvens av målingen. Som toppidrettsutøver må du hele tiden tenke igjennom - hvordan bruker du timene dine? De beste er hele tiden opptatt av hvordan de bruker tiden sin.

Han ga noen kjennetegn for en prestasjonskultur, og det er:

- Tydelige utviklingsmål - hva skal jeg trene på i dag?
- God kunnskap - han la merke til at det var flere som hadde stilt mange gode spørsmål til veterinæren, - det er viktig å søke informasjon og stille spørsmål for å skaffe seg kunnskap.
- Godt organisert - rett og slett ha orden i sysakene
- Trygge rammer

Suksesskriterier innebærer:

-Omprioritere
- Spissing
- Vilje til å trene nok, med høy kvalitet
- Stor åpenhet, også om sensitive spørsmål
- Åpen for nye impulser
- Kunnskapsutveksling
- Refleksjonsprosesser (hva gjorde jeg bra i dag?)
- Holde fokus
- Dristig
-Humør

Man må ikke herje med selvtilliten. Man må alltid ta med noe av hva som var bra. Hvis du i løypa har 64 svinger og du gjør de fire første bra, så må du fokusere på de fire første for neste gang å klare 8, så 16 og til slutt 64.

Alle vil - ingen må!

In pursuit of excellence, jakten på det eksellente - det handler om å

- kjenne dine muligheter
- kjenn deg selv
- forplikte seg selv til seg selv og oppgaven din
- Ta valget og like det
- Ta styring over livet og oppgavene
- Mental styring og stimulering

Toppidrettsutøvere elsker å trene hele tiden.

Man blir ikke bedre selv av å ha en bedre hest. Du kan få bedre resultater, men DU blir ikke bedre.

Hvis det er energilekkasje i en gruppe, tar det så mye krefter at resultatet blir dårlig. Det er veldig viktig å sørge for et godt lagarbeid uten energilekkasjer. Det er viktig å sette opp mål for å få mestringsopplevelser. Det må gå i trappetrinn, ellers så vet du ikke hvor du er i treningen.

Du må sette opp hovedmål og delmål, både på det tekniske og det mentale.

Totalsituasjon

Tidsbruk- hvordan bruker du tiden din:
Ridning
Fritid
Familie
Kjæreste
Søvn
Skole
Arbeid
Venner

Økonomi – Hvordan er økonomien?

Bosted - hvordan er bosted i forhold til hva som er viktigst?

Annet - hva skal til for deg for å lykkes? Vi vet at du må ha 10-12 000 timer for å lykkes. Med 1000 timer trening i året tar det 10-12 år for å bli god.

Hvilke prioriteringer i hverdagen har jeg gjort i forhold til målet?

Huskeliste –
Det er bare meg det kommer an på.
Bare jeg kan gjøre noe med meg selv.
Det er mitt ansvar å nå mine mål.
Hvilke hindringer ligger foran meg og hvordan kan jeg løse dem?

Og med disse tipsene var det slutt på en svært inspirerende dag på NRYF’s arrangement på Idrettshøyskolen.

:: Tilbake til forsiden...
0





 

 

 

 

 
Kjekt å kunne!
 :: Konkurransereglementene


 

 

 

 

 

    

webansvarlig: Mette Sattrup
www.equimedia.no


Ditt nettsted for hest
webmaster: stensborg consulting
www.stensborg.no