Med det spørsmålet innledet Carsten Sørlie, leder for sport og organisasjon i Norges Rytterforbund, sitt innlegg om hestelisensen under grenfagkonferansen for feltritt på Starum helga 6. - 7. februar.

- 300 kroner er en beskjeden sum, sa han, og minnet om at det først er fra Lett B og oppover i klassene man plikter å betale avgiften. Sørlie mente derfor at hestelisensen ikke vil være skadelig for rekrutteringen.

20 % av inntektene fra den nye avgiften skal gå til anlegg for feltritt. I inneværende år tilsvarer det 192 000 kroner.

Sørlie oppfordret til å stimulere klubber slik at de tør satse på egne anlegg. Men det er ikke bare klubbeide anlegg som prioriteres. Lisensmidlene kan også gjelde anlegg leid av klubben, men leieavtalen må da tilfredsstille kravene til tippemidler.

- Hva med midler til nyetablering av feltrittbaner?

Nyetablering av baner kan man få midler til gjennom den vanlige ordningen, tippemidler til anlegg. Ifølge Sørlie ble hele "Krafttak for ridebanebunner" instituert fordi tippemidlene ikke dekket skifte av baner, derfor er disse midlene kun tiltenkt allerede eksisterende anlegg, anlegg med høy aktivitet.

Krafttaket for ridebanebunner blir også sett på som et tiltak for hestevelferd, og vil gi en bedre oversikt over aktive hester.

Det ble videre informert om at støtten til ridebanebunner ikke er fullfinansiering, men vil kun være en forholdsmessig andel. Klubber som får støtten forplikter seg til å arrangere samlinger og stevner.

- På den måten blir krafttak for ridebanebunner et aktivitetsstimulerende tiltak, sa Sørlie.

Og hestelisensen, den kan nå tegnes med umiddelbar effekt, ifølge lederen for sport og organisasjon i NRYF.

:: Tilbake til forsiden...